CO2 i atmosfæren er blitt analysert siden 1812. 90 000 målinger, publisert i 135 arbeider mellom 1812 og 1961, viste varierende nivåer fra vel 300 ppm til tre topperr opp mot 440 ppm rundt 1820, 1855 og 194O. Det er betydelig høyere enn dagens nivå på 385 ppm. Målingene ble utført av fremragende forskere, hvorav noen Nobel-prisvinnere, og med metoder som til dels er mer nøyaktige enn dagens metode. Likevel har IPCC avvist disse målingene uten adekvat begrunnelse. I den nevnte perioden har de valgt å satse på målinger av borekjerner fra isbreer i Antarktis og på Grønland, til tross for at disse er vesentlig mer usikre. For målingene i is, som går 600 000 år tilbake, har IPCC systematisk valgt bort verdier mange ganger høyere enn dagens nivå. Publiserte verdier fra tiden før 1985 viste generelt høyere konsentrasjoner enn senere studier, og det er foretatt tidsjusteringer slik at det nå fremstår et historisk bakgrunnsnivå på 280ppm som stiger i en jevn, sammenhengende kurve til de verdier som moderne målinger har vist fra 1958.
Kilder: «Vitenskapen som forsvant» – artikkel i Samtiden 02/2009 av Ole Henrik Ellestad, «180 years of atmospheric CO2 gas analysis by chemical methods» av Ernst-Georg Beck
Hei.
Jeg kom overraskende over denne bloggen.
Veldig mye bra.
Jeg har vært med i Klimarealistene siden starten for 7-8 år siden.
Er det en mulighet for at denne bloggen kan bli mer aktiv?
Hilsen
Gerhard Prøsch, Rælingen
Det undrar meg at ein elles seriøs klimadebattant som Ellestad vil bruka tid og krefter på å framføra dette argumentet.
Påstanden viser nemleg at Ellestad ikkje har oppfatta kva mekanisme som styrer dei naturlege CO2-svingingane i atmosfæren, nemleg gassutvekslinga mellom havet og atmosfæren. Denne gassutvekslinga er i sin styrt av temperaturen. Varmare temperatur på jorda fører til meir CO2 i atmosfæren, og kaldare temperatur til mindre CO2, så sant ikkje ekstraordinære utslepp gjer seg gjeldane, slik som utbrot av supervulkanar eller omfattande menneskeleg forbrenning av fossilt karbon.