Instrumenter viser at det kanskje har vært noe oppvarming av Jordens overflate siden 1979, men den nøyaktige temperaturendringen er gjenstand for stor usikkerhet. Mesteparten av dataene kommer fra bakkebaserte værstasjoner. Mange av disse befinner seg i urbane områder som har utvidet seg både i omfang og energiforbruk. Når disse stasjonene observerer en temperaturøkning, måler de i realiteten bare en «urban varmeøyeffekt».
Havene stiger ikke
Datamodellene sier at havet stiger, men dette stemmer ikke med feltobservasjoner og målinger fra virkelighetens verden. Her er hva Nils-Axel Mörner sier om dette i forskning.no:
…IPCC hevder at havet stiger, at stigningen aksellererer og at lave kyster og øyer, for eksempel Maldivene, snart vil så under vann.
Jeg ble ganske sjokkert, da jeg i 2000, som ekspertkommentator leste deres kapittel om vann. Nesten ingenting stemte nemlig med virkeligheten. Det meste av det som sto der syntes å stamme fra datamodeller og egne antagelser…
Vulkaner slipper ut mer CO2 enn mennesker
Vulkaner produserer mer CO2 hvert år enn alle fabrikkene og bilene og flyene og andre kilder til menneskeskapt CO2 tilsammen.
Menneskelige utslipp står bare for en liten andel av CO2-utslippene
Menneskeskapte CO2-utslipp utgjør bare 4-5 prosent av den totale mengden drivhusgasser som slipper ut i atmosfæren. Utslippene er for små til å ha noen betydning for klimaet.
CO2 følger temperatur og ikke omvendt
Iskjerneprøver som viser sammenhengen mellom CO2 og temperatur flere hundre tusen år tilbake i tid gir inntrykk av at det er god korrelasjon mellom CO2 og temperaturen. Men studerer man dataene nøye ser man at temperaturen starter å stige først etter at CO2 har steget. Grunnen er at når det blir varmt slipper havene ut mer CO2, og når det blir kaldt tar havene til seg mer CO2. Dette viser at det er temperaturen som driver CO2, og ikke omvendt