Instrumenter viser at det kanskje har vært noe oppvarming av Jordens overflate siden 1979, men den nøyaktige temperaturendringen er gjenstand for stor usikkerhet. Mesteparten av dataene kommer fra bakkebaserte værstasjoner. Mange av disse befinner seg i urbane områder som har utvidet seg både i omfang og energiforbruk. Når disse stasjonene observerer en temperaturøkning, måler de i realiteten bare en «urban varmeøyeffekt».
Varmeøyeffekten er reell, men liten. Den er en effekt som klimaforskere vet om, og som de korrigerer for i temperaturanalysene.
Mange studier viser at varmeøyeffekten er liten. F.eks. viser det seg at temperaturøkningen for vindfulle dager er like stor som for vindstille dager. Hvis effekten var stor, ville man forventet å se en større økning på vindstille dager da mer av varmen forblir i byen.
Det globale oppvarmingsmønsteret er også svært forskjellig fra bosetningsmønsteret, da den største oppvarmingen blir observert i Arktis og nordlige høye breddegrader.
Faktisk viser gjennomsnittet av alle værstasjonene en mindre temperaturøkning (0,65°C/århundre) enn gjennomsnittet der værstasjonene i byer er utelatt (0,70°C/århundre). Dette sammen med annen informasjon har fått IPCC til å konkludere med at varmeøyeffekten har bidratt med maksimalt 0,05°C til den oppvarmingen vi har sett det siste århundret.
Kilder:
http://www.realclimate.org/index.php?p=43
http://en.wikipedia.org/wiki/Urban_heat_island